[Finnmarksvidda; norsk versjon]

På spisestueveggen inn mot kjøkkenet i hovedbygningen på Joatkajávri fjellstue henger det tre bilder fra stuas tidligere historie, to av dem tatt i 1914 av Kristian Nissen, somvar ansatt som Statens reinsdriftsinspektør i årene 1912–1926, men som ellers i sitt yrkesliv virket som prest (blant annet som sokneprest i Karasjok 1904–1912 og som domprost i Tromsø 1926–36). Fotografiet som Nissen har tatt av selve

Joatka 1914 – Versjon 2

fjellstue-plassen, er dessverre litt utydelig, men bildet må ha vært knipset fra sør, med rein som beiter i forgrunnen på sørsida av den lille elva, og med fjøs og fjellstua litt til høyre midt i bildet.

De to andre bildene på veggen – portretter av noen av de menneskene som bodde på vidda for så å si nøyaktig hundre år siden – er tydeligere. Mannen til høyre på bildet nedenfor er Oskar Kristian Nilsen Eriksen, oppsitter på Joatka fra 1914 til 1953 (da Helge Romsdal overtok), og ved siden av Oskar står kona hans, Elle Nillá Iŋgá /Inga Nilsdatter Biti, med deres første barn på armen. Mannen til venstre på bildet er broren til Oskar, som het Nils Julius Nilsen Eriksen, og som seinere ble oppsitter på Mollešjohka/Mollisjok fjellstue. De to brødrene vokste opp på Joatka, hvor faren var oppsitter.

Julius Eriksen, Inga Biti Eriksen, Oskar Eriksen 2

Julius giftet seg dessuten med Ingas søster, Elle Nillá Sire/Siri Anna Nilsdatter Biti. Ved at de to brødrene giftet seg med to samiske søstre, ble Joatka- og Mollisjok-stuene knyttet dobbelt sammen.

Det tredje bildet på langveggen i spisestua på hovedhuset er fra Joatka i 1916 og viser de to søstrene Inga og Siri som står sammen med broren Elle Nillá Ánde/Anders Nilsen Biti fra Šuoššjávri (foto tatt av Henrik Selstrup):

Inga Biti Eriksen, Siri Biti Eriksen, Anders Biti Eriksen

Det er fristende å inkludere ett bilde til av de to søstrene (se lengre nedenfor). Det henger ikke på veggen i hovedhuset på Joatka og er tatt førti-sju år seinere – et foto fra 1963 av Sire áhkku og Iŋgá áhkku (bestemor Siri og bestemor Inga). Det var litt av noen bestemødre: Inga på Joatka fikk ni barn, og Siri Anna på Mollisjok fikk femten barn og adopterte også en jente, Margit (Eriksen Opgård), som i dag er oppsitter på Mollisjok fjellstue. En av Oskar og Ingas sønner, Julius Sverre Eriksen (oppkalt etter sin farbror), ble oppsitter på Ravnastua. Og en av Julius og Siri Annas døtre, Kirsten Rávdná/Ragnhild Eriksen, giftet seg med Anders Johnsen som bygde Nedre Mollisjok fjellstue i 1949. Etterkommerne etter Inga & Oskar og Siri Anna & Julius har spredd seg utover vidda, og videre ut i verden.

De to staute brødrene Oskar og Julius og de to skjønne søstrene i de to bildene (fra henholdsvis 1914 og 1916) som henger på Joatka-veggen, har for meg en aura av å være iešjávreviddas store kjærlighetskrønike på 1900-tallet (selv om jeg ikke vet det noe som helst om det personlige forholdet ektefellene i mellom). Det betyr selvfølgelig ikke at deres liv var noen dans på roser, tvert i mot. Inga og Oskar mistet tre av sine barn: deres eldste sønn døde som syttenåring, og to av deres døtre døde også tidlig, den ene tre år gammel og den andre under ett år. Og Siri Anna og Julius mistet fem av sine barn (i alderen fra ett år til tjue): blant annet en trettenårig datter som døde av difteri; en sønn på to og et halvt som omkom i en drukningsulykke i Iešjohka; og en sønn på tjue som druknet under bading i Mollešjohka.

Livet på vidda i første halvdelen av 1900-tallet, langt unna folk, var hardt og stritt på måter det nærmest blir umulig å forestille seg i Norge i dag. Men hadde jeg vært en forfatter eller filmskaper med stor evne til å bruke fantasien og leve seg inn i andres liv, ville jeg klødd i fingrene etter å gjenskape livsløpet til disse to ekteparene som samtidig var i familie med hverandre på begge sider. Med hovedfokus, kanskje, på de to samiske søstrenes historie. Her er det tale om livet til to enestående og formidable kvinner, som på dette private bildet fra 1963 er på besøk i Karasjok i forbindelse med bryllupet til Sire áhkku sin datter (privat foto gjengitt med tillatelse fra Sofie Stiberg):

i.Siri Anna & Inga.1963

Men tilbake til bildene på Joatka-stueveggen og fjellstuas historie. Den nest yngste datteren til Inga og Oskar, Elen Márjá Eriksen, ble gift med Helge Romsdal, som overtok oppsittervervet på Joatka i 1953. Og da er vi samtidig kommet fram til vår egen tid. (Det var ikke bare Elen Márjás slekt som var knyttet til fjellstua; broren til Helges oldefar hadde i sin tid også vært oppsitter på Joatka.)

Elen Márjá døde tidlig, da hun var bare trettiseks år gammel, og Helge giftet seg igjen, denne gangen med Dure Rihttá/Brita Turi fra Máze/Masi. Helge ble dermed far til seks barn, han hadde tre døtre med Elen Márjá (Kirsten Alette, Randi og Inger Marie) og tre døtre med Brita (Lisa, Lena og Siv).

Det siste bildet som henger på veggen i spisesalen, er et fargefoto av langt nyere dato enn de tre andre svart-hvitt-bildene. Det viser Helge og Brita på kjøkkenet på Joatka

Helge og Brita

rundt 2003. Det var gjerne slik jeg traff dem på 1990-og 2000-tallet, da jeg etter hvert var begynt å kjenne Helge og Brita såpass godt at jeg gjerne ble sittende litt og prate med dem på kjøkkenet når jeg var innom på en av viddeturene mine.

Og da er jeg altså kommet tilbake til utgangspunktet mitt: Å gi noen glimt – på grunnlag av en liten samtale nå og da – av disse to forekommende og varme menneskene jeg møtte på Joatkajávri fjellstue på mine sommervandringer. Helge døde i 2008, men Brita og jeg har jo hatt gleden av å prate med hverandre helt opp til i dag – og forhåpentligvis lenger, selv om vi begge er begynt å komme godt opp i årene.

Men jeg begynner med Helge i mitt neste blogginnlegg – litt om hans tanker om saker vi satt og pratet om for femten-tjue år siden …

2017 Tekst © Fredrik Chr. Brøgger